Fiskearter i sjøen: dette kan du fange langs norskekysten
Det lever 285 saltvannsarter i norske farvann, men på en fisketur langs kysten er det et dusin av dem du faktisk møter. Torsk, sei, lyr, hyse, makrell, hvitting og flyndrene utgjør nesten hele fangsten for de fleste fritidsfiskere. Hvilke av dem du får, avgjøres av tre ting: hvor du står, hvor dypt du fisker og når på året du er ute. Derfor er det også enkleste svaret på «hva kan jeg fange?» å bo der fisken er. Har du hytte i vannkanten og en båt ved brygga, kan du prøve grunt vann om morgenen, dypere bunn etter lunsj og makrellstimer om kvelden, uten å pakke bilen en eneste gang. Her får du artene, kjennetegnene, leveområdene og reglene du trenger før første kast.
Kort oppsummert
- Norske farvann har 329 kjente fiskearter. 285 av dem gyter i havet, og de vanligste i sjøen er torsk, sei og sild.
- Bunnfisk som torsk, hyse, lyr og flyndre står ved bunnen. Makrell og sild svømmer i stim oppe i vannmassene.
- Dybde og bunntype betyr mest: rødspette står vanligvis på 20 til 60 meter på sand, mens hvitting finnes fra 10 til 200 meter.
- Sør for 62°N, der Bømlo ligger, er minstemålet for torsk 40 cm og for hyse 32 cm. Makrell, sei og lyr har ikke minstemål for fritidsfiskere.
- Med båt fra egen brygge rekker du flere dybder og arter på en dag enn fra land.
Innholdsfortegnelse
- Sjøfisk og ferskvannsfisk: hva skiller dem?
- De vanligste fiskeartene i norske farvann
- Slik kjenner du igjen fangsten
- Hvor fisken står: dybde, bunn og årstid
- Minstemål og regler du må kunne
- Fra kart til krok: slik får du flest arter på én ferie
- Hytte og båt ved fjorden på Bømlo
- Vårt syn: artene er der, nærheten avgjør
- Ofte stilte spørsmål
- Kilder
Sjøfisk og ferskvannsfisk: hva skiller dem?
Skillet går på hvor fisken gyter. Fisk som gyter i havet kalles saltvannsfisk, og fisk som gyter i elver og innsjøer kalles ferskvannsfisk. Ifølge Store norske leksikon om fisk regner man med 329 arter i norske farvann: 44 ferskvannsfisk og 285 saltvannsfisk. De fleste er så tilpasset sitt eget miljø at de ikke overlever i det andre. Unntakene er de som vandrer: laksen vokser opp i havet og går opp i elva for å gyte, mens ålen gjør det motsatte og gyter i havet.

I verden er det registrert over 37 600 fiskearter, og omtrent halvparten lever i saltvann. Bare 173 saltvannsarter formerer seg i norske farvann eller oppholder seg her fast. Resten er sjeldne gjester. Saltvannsfisken holder saltbalansen ved å drikke store mengder sjøvann og skille ut overskuddssaltet gjennom nyrene og gjellene. Haier og skater gjør det på en annen måte: de har mye urea i blodet, slik at blodet blir like «salt» som sjøvannet rundt.
Noen arter tåler begge deler. Trepigget stingsild har bestander i både salt-, brakk- og ferskvann, og det er den lille fisken barn ofte fanger med håv i fjæra. Bildet endrer seg også: stigende sjøtemperatur ventes å føre nye, varmekjære arter inn i norske farvann.
Vil du sammenligne med naboene i vest, er fiskearter på Island en god oversikt over hvordan røye, ørret, sjøørret og laks dominerer der elv og hav møtes.
De vanligste fiskeartene i norske farvann
Havforskningsinstituttets Ressursoversikt 2026 deler fisken i to hovedgrupper. Torsk, hyse og sei er de viktigste bunnfiskartene, og norsk vårgytende sild, makrell og kolmule er de viktigste stimfiskene i Norskehavet. Makrellstørja, den store tunfisken som var borte i nesten et halvt århundre på grunn av overfiske, er nå fullt tilbake som toppredator.
For deg med stang i båten ser oversikten slik ut:
| Art | Gruppe | Hvor du finner den | Typisk for fritidsfiske |
|---|---|---|---|
| Torsk | Bunnfisk | Ved bunnen, fra grunne viker til dype hull | Den mest ettertraktede fangsten, god matfisk |
| Sei | Bunnfisk, jager i stim | Langs berg og nes med strøm | Biter godt, ofte mange på rad |
| Lyr | Bunnfisk | Tareskog og bratte berg | Kraftig fighter nær land |
| Hyse | Bunnfisk | Bløtere bunn på dypere vann | Fin matfisk, mest på dypt vann |
| Hvitting | Bunnfisk | 10 til 200 meter | Vanligst fra Stad og sørover |
| Makrell | Stimfisk | Oppe i vannmassene om sommeren | Morsom familiefisk, mange på en gang |
| Rødspette | Flatfisk | Sand og grus, oftest 20 til 60 meter | Fiskes med agn på bunnen |
| Kveite | Flatfisk | Dypere vann, egne regler | Norges største beinfisk |
Hvitting er en bunnfisk fra 10 til 200 meters dyp, utbredt fra Gibraltar til Island og den sørøstlige delen av Barentshavet, og vanligst nord til Stad. Den er altså en typisk vestlandsfisk. Sei er delt i flere bestander, og den norske kystbestanden har hovedområdet sitt nord for 62°N. Men seien går langs hele kysten og er en av de artene du oftest får på kroken også lenger sør.
Et par av artene er mindre tallrike enn før. Ressursoversikten melder at makrellens gytebestand er på et kritisk lavt nivå etter ti år med svak rekruttering og høyt fisketrykk. For deg som ferierer betyr det enkelt: ta med hjem det du spiser, og slipp resten.
Slik kjenner du igjen fangsten
Det første spørsmålet i båten når noe dukker opp av vannet er nesten alltid: «Hva er det?» Disse kjennetegnene dekker det meste du får:
- Torsk: en kort skjeggtråd under haka, spraglete brun-grønn rygg og en tydelig lys sidelinje langs kroppen.
- Sei: mørkere og mer strømlinjeformet enn torsken, uten den spraglete fargen. Sidelinjen er lys mot den mørke ryggen.
- Lyr: likner seien, men har en underkjeve som stikker fram og en mørk sidelinje som bøyer seg over brystfinnen.
- Hyse: en mørk flekk over brystfinnen og en svart sidelinje.
- Makrell: blågrønn rygg med svarte, bølgete striper og sølvhvit buk. Umulig å forveksle.
- Flyndrer: begge øynene på samme side av hodet. Rødspetta har klare oransje prikker på øyesiden.
- Kveite: en stor flyndre med mørk brungrå til olivenfarget øyeside og lys blindside. Havforskningsinstituttet skriver at det historisk er rapportert eksemplarer over 300 kilo og 3 meter, men at slike i dag er svært sjeldne.
Én art bør alle i båten kjenne igjen: fjesingen. Den kan bli opptil 49 cm, finnes langs kysten nord til Trondheimsfjorden på 5 til 150 meters dyp og ligger stort sett nedgravd i sand om dagen. Fjesingen har giftige pigger i ryggfinnen og på gjellelokket. Får du en på kroken, hold den med tang eller klut, og løsne kroken uten å ta rundt fisken med bare hender. Blir noen stukket, er det legevakt som gjelder.
Slike kjennetegn er grunnen til at mange tar bilde av hver fisk før den slippes eller sløyes. Bildene blir dessuten en fin samling å sammenligne med andres. På Fjordtun har vi selv samlet gjestenes fangster i fangstrapporten fra 2022.
Hvor fisken står: dybde, bunn og årstid
Den viktigste regelen for å finne en bestemt art er å vite om den lever ved bunnen eller i vannmassene. Nærings- og fiskeridepartementet forklarer at pelagiske arter lever mesteparten av livet oppe i vannmassene, mens torsken lever og beiter ved bunnen. Pelagisk betyr rett og slett «i de frie vannmassene». De kjente pelagiske artene er sild, makrell og lodde, og i tillegg brisling, kolmule, tobis, hestemakrell og øyepål.
I praksis betyr det:
- Makrell og sild jager i stim nær overflaten, særlig i den varme delen av året. Ser du måker som stuper eller vann som «koker», er stimen der. Et makrellsluk med flere kroker gir ofte flere fisk på samme drag.
- Torsk, sei og lyr står langs bratte berg, rundt holmer og over grunner der strømmen fører med seg mat. Sei og lyr kan stå et stykke over bunnen, torsken helt nede.
- Flyndrer vil ha sand- og grusbunn. Rødspetta finnes fra fjæra og ned mot 200 meter, men oftest på 20 til 60 meter. Her er det agn på bunnen som virker.
- Hyse og hvitting står gjerne dypere og på bløtere bunn.
- Dyphavsarter lever langs kontinentalskråningen langt ute. Ressursoversikt 2026 beskriver dem som langsomtvoksende arter som blir kjønnsmodne sent og formerer seg lite, og som derfor tåler lite fiskepress.
Årstiden spiller også inn. Hvittingen gyter fra januar i sør i Nordsjøen til så sent som september i nord, og makrellen er en sommer- og høstfisk nær land. Torsk og sei kan du få hele året.
Alt dette er lettere å utnytte fra båt enn fra land. Fra en svaberg treffer du én dybde. Fra båten kan du drive over en sandbunn etter flyndre, flytte deg til et nes med strøm for sei og avslutte over et dypt hull for torsk. Vil du vite hva slags båt som passer til slike turer, har vi skrevet om hvordan du velger riktig båt.
Minstemål og regler du må kunne
Fritidsfiske med stang og snøre i sjøen er åpent for alle, også turister, men det gjelder minstemål. Minstemålet er den minste lengden en fisk må ha for at du får beholde den. Grensen går ved 62°N, omtrent ved Stad. Fiskeridirektoratets minstemålstabell for fritidsfiske oppgir blant annet:
| Art | Minstemål sør for 62°N | Minstemål nord for 62°N |
|---|---|---|
| Torsk | 40 cm | 44 cm utenfor 4 nautiske mil, 55 cm innenfor |
| Hyse | 32 cm | 40 cm |
| Rødspette | 29 cm | 29 cm |
| Hvitting | 32 cm | 32 cm |
| Lysing | 30 cm | 30 cm |
| Blåkveite | 45 cm | 45 cm |
| Kveite | 84 cm | 84 cm |
Makrell og sei har ikke minstemål for fritidsfiskere så lenge fangsten ikke selges, og det har heller ikke brosme, steinbit og lyr. Fisk under minstemålet som lever, skal slippes ut igjen. Er den død eller ikke levedyktig, kan du spise den.
Bømlo ligger sør for 62°N, så her gjelder kolonnen til venstre. Kveite har i tillegg egne fredningstider og områder. Sjekk Fiskeridirektoratets sider før du fisker etter den, og før du skal ta fisk med deg ut av landet, fordi reglene kan endres fra år til år. Ha et målebånd i båten, det er den enkleste måten å holde seg innenfor reglene på.
Fra kart til krok: slik får du flest arter på én ferie
Så langt har det handlet om artene. Her er hvordan du faktisk får møte dem, enten du reiser med barn, er her for å fiske eller er to som vil ha en rolig tur på fjorden.
1. Bo ved vannet. Fisken biter best tidlig og sent på dagen. Bor du langt unna sjøen, går de beste timene til kjøring og pakking. Med hytte i vannkanten går du rett fra frokostbordet til båten. Alle våre ti hytter ligger i vannkanten.
2. Ha en båt som passer turen. En familie vil ha plass og stabilitet, en ivrig fisker vil nå ut til dypere grunner. Det er her mange som leier tilfeldig, ender opp med feil båt. Vi har over 20 ulike båter til leie, slik at båten kan velges etter turen og ikke omvendt.
3. Ta riktig utstyr for arten. Makrell tas med sluk med flere kroker oppe i vannet, flyndre med agn på bunnen, torsk og sei med pilk eller jigg. Vi tilbyr fiskeutstyr tilpasset gjestene våre.
4. Bytt dybde før du bytter plass. Biter det ikke, prøv lenger ned eller høyere opp i vannet før du kjører videre. Mange arter står bare noen meter fra hverandre i dybde.
5. Mål, slipp eller sløy. Mål fisken med en gang, slipp småfisken forsiktig og ta vare på resten kaldt.
6. Avslutt dagen varm. Etter timer i vind og sjøsprøyt er det få ting som slår badstue. Gjestene våre har gratis tilgang til sauna, og vi har skrevet om hvordan du veksler trygt mellom badstue og kaldt bad.
Vil du ha mer å gjøre mellom fisketurene, finner du ideer i oversikten over aktiviteter på Bømlo og i regionen.
Hytte og båt ved fjorden på Bømlo
Fjordtun har 10 moderne hytter og feriehus i vannkanten på Bømlo, fra Bryggekanten og Captain Suite til Westside Lodges, Eastside Cottages og Store Bukkøya. Alle overnattinger gir tilgang til fjorden, båtleie, sauna og naturopplevelser, og saunaen er gratis for alle gjester.

Ved brygga ligger over 20 ulike båter til leie, og vi tilpasser fiskeutstyret til turen. For dem som også vil se fjorden fra et annet perspektiv, tilbyr vi guidet fuglekikking. Se våre feriehus ved fjorden og båtene vi leier ut, og velg det som passer for familien, fiskegjengen eller dere to.
Vårt syn: artene er der, nærheten avgjør
Vi får ofte spørsmålet om hvilke fisk som finnes i sjøen her. Svaret er at artene sjelden er problemet. Torsk, sei, makrell og flyndre er der. Det som avgjør om du får dem, er hvor nær du bor vannet og hvor fritt du kan bevege deg på det.
Derfor har vi bygd Fjordtun rundt nettopp det. Hyttene ligger i vannkanten, og båtene ligger ved brygga. Med over 20 ulike båter kan en familie velge en trygg og romslig båt, mens den som vil lenger ut etter dypere fisk, får en båt som passer det.
Vi tror også at en god fisketur ikke bare handler om fangsten. Et par som ror ut i kveldssol, barn som får sin første makrell, en gjeng som deler fangsten i badstua etterpå: det er den helheten vi vil gi gjestene våre. Fjord, båt, sauna og natur hører sammen, og alt ligger noen skritt fra døra.
Steffen
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange fiskearter finnes i sjøen i Norge?
Store norske leksikon regner med 285 saltvannsarter i norske farvann, av totalt 329 fiskearter. Av disse formerer 173 seg her eller oppholder seg her fast. Resten er mer tilfeldige gjester.
Hvilken fisk er lettest å fange for barn?
Makrell er ofte favoritten, fordi den går i stim og biter villig, slik at det blir mange fisk på kort tid. Sei og småtorsk langs berg og holmer gir også rask fangst. Ha tang og klut klar i tilfelle en fjesing dukker opp.
Trenger jeg fiskekort for å fiske i sjøen i Norge?
Fritidsfiske med stang og håndsnøre i sjøen krever ikke fiskekort. Du må likevel følge minstemålene og andre regler fra Fiskeridirektoratet, og kveite har egne fredningsregler.
Når på året er det best å fiske i sjøen?
Torsk og sei kan du fiske hele året. Makrellen kommer nær land i den varme delen av året og er en typisk sommer- og høstfisk. Flere arter på én tur får du lettest fra båt, der du kan bytte dybde og bunntype.
Kilder
- Store norske leksikon: fisk
- Store norske leksikon: saltvannsfisk
- Store norske leksikon: ferskvannsfisk
- Havforskningsinstituttet: Ressursoversikt 2026
- Institute of Marine Research: Ressursoversikt 2026
- Havforskningsinstituttet: Arter
- Havforskningsinstituttet: Hvitting
- Regjeringen.no: Pelagiske arter
- Miljolare.no: Fjesing
- Fiskeridirektoratet: Minstemål i fritidsfiske
- Reel in Iceland: What Fish Can You Catch in Iceland?































